Normalveien til Stetinden

Distanse:  11,8 km (inkl. stigning)

Turgradering (i.h.t. retn.linjer i Merkehåndboka)Ekspert

Høydeforskjell:  1.386 m

Klatregrad:  4

Merknader:  Turen opp til Halls Fortopp er fottur, mens turen videre opp til selve Stetinden er stedvis svært eksponert, og krever derfor tau, sikringer og klatrekompetanse. Flere firmaer tilbyr imidlertid tur opp med fører for mindre grupper.

Lenker:
Stetind.nu
Visitstetind.no
Stetinden – Peakbook.org

Høydeprofil Storelv-Stetinden

Høydeprofil Storelv-Stetinden

Stetinden, fra Storelv rasteplass, langs RV827

Stetinden, fra Storelv rasteplass, langs RV827

Stetinden ligger i Tysfjord kommune i Nordland, og har blitt atskillig mer tilgjengelig enn den en gang var etter at RV827 ble åpnet i 1992, og som gav fergefri forbindelse til Kjøpsvik fra Narvik. Utgangspunkt for turer opp til Stetinden er rasteplassen ved Storelv, like etter at man kommer ut av Stetindtunellen i retning Kjøpsvik.

Om Stetinden langt i fra er blant de høyeste fjellene i Norge, er det et helt spesielt fjell, der det reiser seg rett opp fra fjorden til nesten 1.400 meter, med en topp som ser ut som den er hogd av, og byr på en av de mest spektakulære toppturene man finner her i landet.

Turen opp til Halls Fortopp er bratt, men krever ikke tau eller sikringer, og er i seg selv et flott turmål for en topptur. Videre over til Stetind må imidlertid tauet frem. Det eneste stedet man må ty til ren klatring er imidlertid forbi den såkalte «Mysosten», en steinblokk som sperrer passasjen over eggen, hvor man må et lite stykke rundt hjørnet av denne steinblokken og opp, med føttene i fjellveggen og tak kun for hendene – det som Peter Wessel Zapffe kalte denne passage paa en seks – otte forbitrede fingertuptak.

På Halls fortopp

På Halls fortopp

Bortsett fra denne passasjen, foretaes resten av traversen mellom fortoppen og hovedtoppen vanligvis på såkalte løpende sikringer (man går med tau mellom seg, og legger det innom sikringer underveis). D.v.s. på ett punkt, like før man kommer ned til det laveste punktet på traversen, er det et bratt sted hvor noen velger å rappellere ned (vi observerte at guidene firte gjestene sine ned her, og det er satt inn en borebolt her), mens andre bare klyver ned.

Returen går samme vei, med ett unntak: I stedet for å forsere fingertakene rundt Mysosten, går man opp på denne i stedet, og rappellerer (eller blir firt) ned. Man finner et permanent rappellanker for formålet her.

Search